Eyvind Skeie er forfatter, prest og salmedikter. Fra 1975 til 1980 var han prest i Grønnåsen menighet i Tromsø. Han var redaktør for ukeavisen Vår Kirke og grunnlegger av Bymisjonssenteret i Tøyenkirken før han i 1986 ble frilans forfatter, kulturarbeider og salmedikter med et vidt interessefelt i kirke og kultur. Skeie ble Kommandør av St Olavs orden i 2007 og har mottatt en rekke andre priser sitt kulturelle og kunstneriske virke.
Kirkespillet Jeremia ble første gang oppført i Nidarosdomen, under Norske Kirkedager i 1983. Nils Ole Oftebro, dagens regissør av stykket, hadde den gang rollen som Jeremia.
–Jeremia er en kompleks person, sier Eyvind Skeie. –Han er både domsprofeten og forkynneren av det grensesprengende håpet. Fortellingen om denne profetskikkelsen handler også om lidelse og smerte, både fysisk og sjelelig. Kirkespillet er i slekt med middelalderens mysteriespill, som lodder dypt i menneskets eksistensvilkår og det store gudsmysteriet. Som en det greske drama, spiller koret en avgjørende rolle. Det uttrykket en form for kollektiv bevissthet. Bruken av koret nærmer seg det liturgiske og gjør at spillet egner seg godt for kirkerommet.
For fremførelsen i Bodø har forfatteren gjennomgått stykket i samarbeid med regissør Nils Ole Oftebro.
–Vi fant det nødvendig å gjøre en del endringer i stykket for å gi det et annet preg enn det måtte få tidlig på 80-tallet, sier Eyvind Skeie. –På disse årene har vår ytre situasjon blitt radikalt forandret og vår livsfølelse har også endret seg. Vi håper at vi på denne måten har klart å flytte profeten Jeremia nærmere oss som lever med våre utfordringer i dag. Stykkets musikalske deler, tonesatt av Trond Kverno, er beholdt i sin opprinnelige form.
Jeremia har vært oppført en hel del ganger siden uroppføringen i 1983.
–Stykket kan også bli sett som en undersøkelse av forholdet mellom kirken som teatersal og gudstjenesterom, sier Eyvind Skeie. –I kirkespillets siste del skjer en transformasjon av spillet, noe som kommer til uttrykk ved at publikum inviteres til å synge med i sluttsalmen. Dermed flyttes det hele over i en annen dimensjon. Profetskikkelsen gjennom den samme transformasjonen. Med et fint ord kan vi si at han dermed fremstår som en prefigurasjon av Kristus. Han tegner et bilde av Kristus før Jesus blir født. Jeg håper at vi skal få til å vise dette på en god og spennende måte!
