Det kom inn 18 søknader på til sammen 2 411 130,- og det ble fordelt 500 000,- til syv ulike prosjekter. Prioriteringen er gjort i samarbeid med Bodø2024.
De prosjektene som får støtte:
Fuglemessen (100.000,-)
Øyrikets fuglelyder, menneskestemmer, harpe og sinustoner kommer sammen i en sakral og drømmende hyllest av fuglelivet på Sør-Helgeland.
Komponist Martin Tidemann Kvalø fra Brønnøysund har skrevet verket “Fuglemesse” over tekst av Rawdna Carita Eira som en hyllest til fuglelivets vårlige tilbakekomst på Sør-Helgeland. Verket får sin andre fremføring denne søndagen og dere vil høre Rawdna Carita Eira og fuglevokter Vibeke Steinsholm som resitatører. Hanna Engen Steinsholm sang, Bendik Sells som dirigent, Martin Tidemann Kvalø på elektronisk lyd, Kyrre Slind på “E-harpe” og barnekoret "Øy-agentan".
I mai 2021 var Kvalø ute i egg & dunværet Hysvær utenfor Vega og gjorde feltopptak av fuglelyder som utgjør basisen for det lydlige materiale i messen. Sammen med Eira’s tekst dras lytteren inn i et lydlig univers hvor mennesket og fuglen klinger om hverandre i fargerike spektrale klanger og ville kakafoniske myldre.
Hugget i stein? (60.000,-)
«Hugget i stein?» er et prosjekt hvor vi ønsker å ta et kulturhistorisk dypdykk i den delen av Helgelands kulturarv som har stått lengst, men også vært i stadig bevegelse. Vi vil besøke de fire middelalderkirkene på Helgeland; Brønnøy, Alstahaug, Herøy og Dønnes kirker. Publikum gis anledning til å være med på alle fire stedene.
Ensemblet består av Isa Katharina Gericke (sopran), Gunnhild Tønder (cembalo) og en strykekvartett bestående av Alex Robson, Trond Wika, Anna Medzkiewicz og Andreas Greger. Det musikalske programmet spenner fra middelalder, via Petter Dass og romantikken til moderne musikk.
Gjennom de fire konsertene vil vi også se på det historiske rundt disse kirkestedene som maktsentrum og hvordan de ble til. Her vil vi spesielt fokusere på kommunikasjonen stedene hadde med Europa, og hvordan de var bindeledd mellom de små samfunnene på Helgeland, og den store verden. Gjennom arkitekturen, musikken, kunsten og historien rundt disse kirkene, kan vi lære mye om hvordan Helgeland har vært gjennom det siste årtusenet.
Arctic praise (60.000,-)
Lovsang er beskrevet fra bibelens begynnelse til slutt, og et sentralt element i nærmest alle kirke og menighetssammenhenger. Fra de mest tradisjonsbundne til de frie karismatiske. Fra salmer og sanger til improvisert tilbedelse. Lovsang kan komme spontant eller være nøye planlagt. Lovsang er med å samle mennesker på tvers av kirke og menighetssamfunn. Lovsang kan være stille, det kan være enkelt, eller lovsang kan være med masse lyd, trommer og instrumenter I 2022 skal de ha et regionalt perspektiv - fra lovsangtradisjoner til moderne lovsang.
Kirkespill/byspill om da Dolstad kirke ble til (40.000,-)
Det har vært kirkested på Dolstad siden 1100-tallet. Nåværende kirke ble fullført i 1734 etter en byggeperiode på fire år. Byggmester var Nils Pedersen Bech fra Trondheim og kirka er trolig bygget etter mønster av Bakke kirke i Trondheim - «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende». Skipet er åttekantet med tverrarmer som en korskirke, tårnet er også åttekantet. Kirken ble vigslet av prost Anders Dass, sønn av Petter Dass 7. august 1735. Byggmester Nils Pedersen Bech giftet seg i den nye kirken 13. august 1735. Arbeidet ble utført som pliktarbeid av almuen i soknet. De som ikke kunne delta, betalte i stedet for seg.
En sameskole ble rundt 1720 opprettet i Mosjøen. Etter noen år ble skolen flyttet oppover til Hattfjelldal, for samene var mer tallrike der og i fjellområdene ved svenskegrensen. Det var også samemisjonærer i Vefsn på 1700 tallet. Hvordan opprettelse av sameskole og samemisjonær preget den samiske kulturen, er en interessant problemstilling som kan knyttes inn i kirkespillet.
Støtten til prosjektet gjelder forprosjekt og vil dermed ikke ha en ferdigstillelse i 2022.
Kunst og kirkemusikk i et pilegrimsperspektiv (100.000,-)
En del av arbeidet med å få godkjent pilegrimsled fra Trondenes til Nidaros er prosjektet "Kunst og kirkemusikk i et pilegrimsperspektiv". Pilegrim i Nord jobber på tvers av regioner med delprosjekter i Trondenes, Hadsel, Gildeskål og Alstahaug. I 2022 ønsker de å ha fokus på Gildeskål og Hadsel, hvor de skal koble kirkestedene, kirkene, lokale kirkemusikere og en kunstner til å skape et felles uttrykk for pilegrimsarbeidet lokalt.
I dette prosjektet vil de koble en profesjonell billedkunstner med lokal kirkemusiker (organist/kantor) som sammen jobber ut et kunstnerisk uttrykk i samarbeid med barn og unge lokalt. Kirkekunstner, pilegrim og vestfolding Tollef Thorsnes har i mange år jobbet med prosjekter i skjæringspunktet natur, kirkerommet, bærekraft og musikk, og skal være kunstneren som samarbeider med de lokale.
Teltmøter (100.000,-)
Mennesker blir invitert til refleksjon og samtale, der toleranse og gjensidig respekt er målet. Utstillers bakgrunn innebar troen på den ene rette vei til gud, gjennom frelsen ved Jesus. Som voksen oppfattes tilværelse mer komplisert, men hun har ingen svar. Tvert i mot er hun interessert i å forske videre – med et nysgjerrig sinn. Vi trenger en større åpenhet når det gjelder spørsmål om tro og tvil, slik at vi kan snakke om de store spørsmål uten tabu og skam. Gjensidig respekt er en forutsetning.
Med prosjektet ønskes å oppnå at folk reflekterer rundt tro og tvil, og et ønske er søken etter noe positivt ved religionene – noe hellig. Ved å samle folk fra flere livssyn til debatt, kan vi forstå hverandre bedre og bidra til å senke konfliktnivået. Når det gjelder gjennomføring av teltmøteturneen i Nordland, skal det kombineres flere målgrupper ved å arrangere fire typer “teltmøter”: utstilling med debattmøter, turne på videregående skoler og ungdomsskolen, egne samlinger for konfirmanter rundt i fylket, og utvidelse av konseptet med deltakelse av studenter fra ulike områder.
De makalause (40.000,-)
En dokumentarfilm om De Makalause. De er en spesiell speidertropp som er med i Brønnøy KFUK-KFUM-speidere. De Makalause består av personer med forskjellige typer funksjonsnedsettelser, men som driver speiding på et høyt nivå. De vil feire 25 år som speidertropp i 2023, en hendelse som vil bli med i dokumentarfilmen om dem. Annet som skal være med i filmen er De Makalauses deltakelse på landsleieren Gnist i Rogaland, sommeren 2022. Under leiren skal de underholde med sang og musikk - en aktivitet som kjennetegner troppen.
